på ulike måter, på ulike tider, men like fullt, det som skjer, valgene vi gjør og ikke minst rekylen av dem, jotakk. Jeg beundrer mine medsøstre for deres måte å håndtere det på. Med styrke, klokskap og rett rygg. Med en egen evne til å anerkjenne det hele som nettopp LIVET og selvfølgelig i rekken av oppgaver som naturlig følger med. Uten bitende selvironi og beksvart galgenhumor hadde det blitt ørlite skinnhellig og skikkelig gørr. Så dette er hyllesten til alle kvinnene i mitt liv, del 2 (del 1 finnes i posten “may the force of true sisterhood be with you” mars 2010) Takknemlig for gjensidig tillit, gapskratt, hele kvelder fulle av vin og vrøvl, dager med trening og fysiske utfordringer, faglige utvekslinger, hjertesukk , en evne til å stille gode spørsmål som den skarpeste psykolog ville misunne, mer gapskratt og uforbeholden støtte. Dere ruler, for å si det sånn.
Det er derfor damer berger …ha en riktig fin onsdag. Og velg dine kamper med omhu. Noen må kjempes,- andre kan man jamt gi blaffen i / overse / drukne i rødvin,- eller heve seg over,fordi de i den store sammenengen viser seg å være mindre viktige. så det.