Jeg avskyr rognebær. Ikke av samme grunn som reven men for det de representerer:
Høst.
Jeg liker sommer og alt som hører til. Mine siste dager på hytta denne sommeren har bestått i diverse sommeraktiviteter som lytting til humlesurr i lyngen, smaking på blåbær, bading, hårvask over rekkverket, lange morgener med kaffe, brødskiver, sjokolade og god bok til jeg ikke gidder mer. Dette har vært avløst av lettere vedlikeholdsarbeid etter lyst, ligging i hengekøya under furua, speiding utover fjorden til alle døgnets tider, krabbefiske, grilling og en og annen is.
Det er trist å ta farvel med livet på hytta, men min sensommerdepresjon handler mer om vissheten om at det er altfor lenge til neste gang det er 20 grader og verandavær klokken 23 om kvelden, at det snart er slutt på badesesongen, at det ikke går lenge før frosten kryper fram og snøkosten som har ligget under bilsetet i hele sommer skal få gjøre nytte for seg igjen.
Når det endelig er slik, skal jeg holde meg for god til å klage, men jeg forbeholder meg retten til å grue meg.
Bare litt.
